dogling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; doglingen, doglinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doglingen
ubestemt form flertall
doglinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`gliŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt dǫglingr 'konge'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, poetisk, i norrøn tid
fyrste
SITAT
-
Gudrun … så blod ligge i doglingens hår