doge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dogen, doger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dogen
ubestemt form flertall
doger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:`dʃə]
ETYMOLOGI
fra venetiansk doge, av latin dux (genitiv ducis) 'fører, leder'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
(tittel for) statsoverhode (uten utøvende makt) i de tidligere
republikkene Venezia og Genova
SITATER
-
Ezra Poud … lyttende ved foten av Dogens palass
-
Kristi Himmelfartsdag drog Venezias hersker, Dogen, ut i en spesiell båt og kastet en ring i sjøen, en symbol på «ekteskapet» mellom Venezia og Adriaterhavet
-
[vi] myser mot Marcus-plassen hvor tusener av turister svirrer rundt og holder rede på dogene(Ketil Bjørnstad Stormen 37 1989)
-
han er en gammel kompis av den venezianske dogen, fra tiden før han ble valgt til doge(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 232 2021)