dodenkopp
substantiv
BØYNINGen / et 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do:´d(ə)nkåp]
ETYMOLOGI
fra nedertysk dodenkop, grunnbetydning 'dødninghode'; etter latin caput mortuum, kjemisk betegnelse
for det som blir igjen etter en destillasjon
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi, sjelden
brunfiolett jernoksidpigment brukt som malerfarge og polérmiddel
for glass, metaller og edelstener
SITAT
-
brent terra, dodenkopp, oker og engelsk og italiensk rødt er benyttet i et særdeles godt samspill med treinteriøret [Laugssalen i Oslo Håndverk- og Industriforenings bygning i Oslo](slideshare.net (Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening) 06.06.2012)