dobro
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dobroen, dobroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dobroen
ubestemt form flertall
dobroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do:´bro]
ETYMOLOGI
fra engelsk dobro, appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Dobro, sammentrukket
form av Dopěra Brothers 'Dopěra-brødrene', instrumentets oppfinnere, også med henspilling på tsjekkisk dobro 'det gode'
BETYDNING OG BRUK
musikk
gitar med klangbunn av metall og lignende spillestil og
klang som steelgitar
SITATER
-
være konge på dobroen(Bergens Tidende 30.05.1994/39)
-
Reiersrud hadde lagt noe dobro og sånne ting før på dagen