dobermann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dobermannen, dobermanner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dobermannen
ubestemt form flertall
dobermanner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:´bərman], [då´b:ərman]
ETYMOLOGI
etter etternavnet til den tyske hundeoppdretteren Karl
Friedrich Louis Dobermann (1834–1894)
BETYDNING OG BRUK
korthåret tjeneste- og selskapshund av en tysk rase, som
er svart med rødbrune tegninger
SITAT
-
et mektig beist av en dobermann dukket ut av mørket og lusket forbi med en underjordisk lyd i strupen