djinn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; djinnen, djinner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
djinnen
ubestemt form flertall
djinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒin:]
ETYMOLOGI
fra en arabisk flertallsform av et
ord med betydningen 'ånd, demon'
BETYDNING OG BRUK
især religionshistorie, islamsk mytologi
(som oftest demonisk) ånd, åndelig vesen som kan anta form av menneske eller dyr og som har
overnaturlige krefter
EKSEMPEL
-
djinner og engler
SITATER
-
fiskeren i tusen og en natt som slapp djinnen ut av flasken og ikke kunne mane den ned igjen(Verdens Gang 1949/47/4/3)
-
[en] arabisk djinn(Dagbladet 1952/249/2/4 André Bjerke)
-
i samme øyeblikk stiger djinnens ånd opp av flasken
-
[han] hadde sverget til underverdenens djinner at han ville dø
-
har djevel eller jinn tatt sånn enebolig i kroppen hans, siden han har blitt så redd for å gå inn i et hellig rom?(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 54 2020)| jf. bolig