divinere
verb
MODERAT BOKMÅLdivinerte, divinert, divinering 
preteritum
divinerte
perfektum partisipp
divinert
verbalsubstantiv
divinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[divine:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin divinare 'spå'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
forutse
; ane
SITAT
-
som poet divinerer jeg