disthen
substantiv
BØYNINGen; disthenen, disthener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disthenen
ubestemt form flertall
disthener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diste:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk disthène, av di- og en avledning av gresk 'kraft, styrke', fordi
mineralet har ulik hardhet i to forskjellige retninger
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, foreldet