disthen substantiv BØYNINGen; disthenen, disthener genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall disthenen ubestemt form flertall disthener UTTALE[diste:´n] ETYMOLOGI fra fransk disthène, av di- og en avledning av gresk 'kraft, styrke', fordi mineralet har ulik hardhet i to forskjellige retninger BETYDNING OG BRUK mineralogi, foreldet kyanitt
