Det Norske Akademis Ordbok

distal

distal 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdistalt
nøytrum
distalt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dista:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin distalis; av dis- og en avledning av latin stare 'stå'; jf. suffikset -al
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi
 som ligger langt borte fra (kroppens) sentrum eller midtlinje
 | til forskjell fra proksimal
SITATER
  • tegn et skjematisk frontalsnitt gjennom det proksimale og det distale håndledd
     (Aftenposten 14.05.1943/4)
     | fra eksamensoppgave i anatomi
  • den distale del av underarmsbenet
     (Sarpen 12.04.1980/2)
UTTRYKK
distal myopati
 (se myo- og -pati)
medisin
 arvelig sykdom hvor musklene hos en voksen først svinner i hender og føtter og deretter oppover i ben og armer
1.1 
odontologi, om posisjon av tenner, tannflater og tannkjøtt
 som vender bort fra tannsettets loddrette midtlinje
 | til forskjell fra mesial
SITAT
  • visdomstenner i høyde med eller nær nabotannens okklusalflate og vertikalt eller distalt vinklet relativt til nabotannen, har størst sannsynlighet for å utvikle perikoronitt
     (Den norske tannlegeforenings Tidende 2023/nr. 9/660)
2 
grammatikk, om ord, språklig uttrykk
 som viser til noe som er fjernere fra den talende (innenfor et system av deiktiske uttrykk)
 | til forskjell fra proksimal
EKSEMPEL
  • «her» er proksimal; «der» er distal
SITAT
  • i deiktisk bruk er skillet mellom proksimal og distal referanse ganske klar, men i anaforisk bruk kan de to preposisjonene [dvs. hit og dit] av og til brukes om hverandre
     (Jan Terje Faarlund et al. Norsk referansegrammatikk 425 1997)
     | jf. anaforisk
3 
geologi
 som ligger fjernt, fjernere fra område med særlig geologisk aktivitet (f.eks. et sedimentært område)
 | motsatt proksimal