dissosiasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dissosiasjonen, dissosiasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dissosiasjonen
ubestemt form flertall
dissosiasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disosiaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
spaltning av molekyler i atomer, enklere molekyler, radikaler
eller positive og negative ioner
EKSEMPLER
-
termisk dissosiasjon
-
fotokjemisk dissosiasjon