dississ
substantiv
BØYNINGen; dississen, dississer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dississen
ubestemt form flertall
dississer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`s:is]
BETYDNING OG BRUK
musikk
tonen d hevet to halve tonetrinn (som i praksis vil si
tonen e)
; notetegn for denne tonen