dissipasjon
substantiv
BØYNINGen; dissipasjonen, dissipasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dissipasjonen
ubestemt form flertall
dissipasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disipaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin dissipatio (genitiv dissipationis) 'oppslitting', verbalsubstantiv til dissipare; se dissipere
BETYDNING OG BRUK
fysikk
omdanning av energi fra en ordnet til en mindre ordnet
tilstand, f.eks. omdanning av mekanisk eller elektrisk energi til
varme ved irreversible prosesser