dissimilasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dissimilasjonen, dissimilasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dissimilasjonen
ubestemt form flertall
dissimilasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disimilaʃo:´n]
ETYMOLOGI
analog dannelse til assimilasjon med prefikset dis-
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
1.1
det at to identiske eller nær beslektede språklyder i
samme ord blir mer ulike hverandre når de er skilt av mellomliggende
lyd (f.eks. muntlig balbere av barbere)
| jf. differensiasjon
1.2
det at to identiske eller nær beslektede språklyder i
samme ord blir mer ulike hverandre, enten de står i kontakt eller
ikke (f.eks. dialektalt nabn av navn)
2
biologi
spaltning av organisk stoff til enklere forbindelser under
frigjøring av kjemisk energi