dissidere
verb
MODERAT BOKMÅLdissiderte, dissidert, dissidering 
preteritum
dissiderte
perfektum partisipp
dissidert
verbalsubstantiv
dissidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diside:´re]
ETYMOLOGI
fra latin dissidere 'være skilt fra, ligge langt borte fra; være uenig
med'
BETYDNING OG BRUK
mest i presens partisipp
ha en annen oppfatning
; tre ut av anerkjent trossamfunn
EKSEMPEL
-
dissiderende grupper
SITATER
-
ordføreren var den mand, som i formandskabet havde dissideret(Stavanger Amtstidende og Adresseavis 10.12.1884/1)
-
en kritisk og dissiderende røst(Arr 1994/3–4/58)