dissident
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dissidenten, dissidenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dissidenten
ubestemt form flertall
dissidenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diside´nt]
ETYMOLOGI
fra latin dissidens (genitiv dissidentis), presens partisipp av dissidere 'avvike, være skilt fra; være
uenig'; jf. engelsk dissident
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, især om eldre forhold i
Polen
medlem av kirkesamfunn som ikke tilhører den romersk-katolske
kirke
| jf. dissenter
2
politikk, især om forhold i totalitære
regimer
person som opponerer mot den offisielle politikken i et
regime, et politisk parti
SITATER
-
aksjoner den senere tid mot dissidenter i den sovjetiske republikk Estland(Aftenposten 1983/424/8/3)
-
de sosialistiske dissidentene
-
dissidenter i kommunistpartiet(Simen Ekern Roma LBK 2011)