Det Norske Akademis Ordbok

dissekere

dissekere 
verb
BØYNINGdissekerte, dissekert, dissekering
UTTALE[diseke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dissecare, av dis- og secare 'skjære (i stykker)'
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi, medisin
 skjære i stykker ((del av) død organisme) i vitenskapelig øyemed
SITATER
  • det finnes kunsthistorikere som hevder at da Vinci aldri kan ha dissekert en gravid kvinne siden fostertegningene har anatomiske feil, men kanskje mest på grunn av at tanken for mange er så frastøtende
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • når man dissekerer på salen så lærer du om muskler og ledd og sener og senefester, det er vanskelig å vise ordentlig på en modell
     (forskning.no 03.11.2012)
2 
overført
 gi en inngående kritisk analyse av
EKSEMPLER
  • diktet ble dissekert av anmelderen
  • dissekere menneskelige følelser
SITAT
  • å dissekere, å gjennemlyse menneskesinnet er en lidenskap hos ham [Fr. Mauriac]
     (Sigurd Hoel 50 gule 132 1939)