Det Norske Akademis Ordbok

displaced person

displaced person 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; displaced persons
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
ubestemt form flertall
displaced persons
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[displei´st pø:´rs(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk displaced person 'fordreven (person)'
BETYDNING OG BRUK
person som på grunn av militært eller politisk press er fordrevet, tvunget på flukt (fra hjemlandet eller i hjemlandet), opprinnelig konsentrasjonsleirfange eller tvangsarbeider i Tyskland, Østerrike eller Italia under annen verdenskrig, som var hjemløs ved krigens slutt
 | jf. fordreven
SITATER
  • overført
     
    vi er alle sammen flyktninger og displaced persons i verden
     (Jens Bjørneboe Jonas 275 1955)
  • de havner som displaced persons i Hong Kongs underverden
     (Kongsvinger Avis 1971/2/5/4)
  • tilbake [i Tyskland i 1945, etter at de hvite bussene har hentet mennesker] er tukthusfanger, offiserer, politimenn og enkeltfanger spredt ut over krigssonen, de såkalte «displaced persons»
     (Anders Heger Wanda 611 2025)