displaced person
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; displaced personen, displaced persons 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
displaced personen
ubestemt form flertall
displaced persons
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[displei´st pø:´rs(ə)n]
ETYMOLOGI
fra engelsk displaced person
BETYDNING OG BRUK
person som på grunn av ufred har måttet forlate sitt hjemland
SITATER
-
de havner som displaced persons i Hong Kongs underverden(Kongsvinger Avis 1971/2/5/4)
-
vi er alle sammen flyktninger og displaced persons i verden