dispasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dispasjen, dispasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dispasjen
ubestemt form flertall
dispasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dispa:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk dispache, til italiensk dispacciare 'besørge'
BETYDNING OG BRUK
jus
beregning og fordeling av tap ved felleshavari