diskursjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diskursjonen, diskursjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskursjonen
ubestemt form flertall
diskursjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskurʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin discursio (genitiv discursionis) 'løping,
reise, utflukt', verbalsubstantiv til discurrere 'løpe hit og dit, frem og tilbake'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
SITAT
-
efter de discursioner, som den ærede bestyrelse vil erindre at være faldne i denne sag, troer jeg ikke at bestyrelsen indlader sig herpaa