diskriminant
substantiv
BØYNINGen; diskriminanten, diskriminanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskriminanten
ubestemt form flertall
diskriminanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskrimina´nt]
ETYMOLOGI
fra latin discriminans (genitiv discriminantis), presens partisipp
av discriminare '(ad)skille'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
algebraisk uttrykk, oftest
i form av en determinant