Det Norske Akademis Ordbok

diskrepans

diskrepans 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diskrepansen, diskrepanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskrepansen
ubestemt form flertall
diskrepanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskrepa´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin discrepantia, avledet av discrepare 'ikke stemme overens, være i strid med, være forskjellig fra'; jf. dis-
BETYDNING OG BRUK
mangel på samsvar
; uoverensstemmelse
; forskjell(ighet)
; avstand
SITATER
  • der er ingen holdningsmessig diskrepans mellom [romanene] og de øvrige verkene
     (Willy Dahl Perspektiver 73 1968)
  • er det en rimelig diskrepans mellom mål og realitet
     (Dagbladet 1970/60/7/2)
  • der foreligger diskrepans mellem lov og rettsfølelse
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 185 1957)
  • diskrepansen mellom vandrerens beundring og dikterens spott [hos Dante]
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 225)
  • diskrepansene i regnskapet skyldes de store forskudd forfatteren alt har tatt ut
     (Tore Rem Sin egen herre 435 2009)