disjunkt
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdisjunkt 
nøytrum
disjunkt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disju´ŋkt]
ETYMOLOGI
fra latin disjunctus, perfektum partisipp av disjungere 'skille, adskille'
BETYDNING OG BRUK
adskilt
; uforenlig
; uten felles trekk e.l.