Det Norske Akademis Ordbok

disharmonisk

disharmonisk 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´sharmonisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av dis- og harmonisk
BETYDNING OG BRUK
musikk
 som ikke harmonerer
; misklingende
SITAT
  • [hans] hode er fullt av stemmer. En disharmonisk tersett
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
overført
 som bryter enhetspreget
; uoverensstemmende
SITAT
  • hun skyr med sikkert instinkt alt, hvad der hos en nutidsdame kan virke disharmonisk
     (Arne Garborg Trætte Mænd 133 1891)
2.1 
om helhet
 som mangler enhet(spreg) eller likevekt
2.2 
om personlighet
 splittet
; urolig
EKSEMPEL
  • et disharmonisk sinn
SITAT
  • hun hviler hodet på skulderen min, det er noe stivt og disharmonisk over henne
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)