Det Norske Akademis Ordbok

diseuse

diseuse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; diseusen, diseuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diseusen
ubestemt form flertall
diseuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disø:´s], [disø:`sə]Uttale-veiledning
VARIANTdisøse
ETYMOLOGI
fra fransk diseuse, avledet av verbet dire 'si'; jf. -øse
BETYDNING OG BRUK
særlig på kabaret
 kvinnelig oppleser
; kvinne som deklamerer
SITAT
  • stjernen over alle visesangere og disøser, Yvette Guilbert, var nettopp … begynt å stråle på Paris’ himmel
     (Bokken Lasson Slik var det dengang 143 1938)