diplont
substantiv
BØYNINGen; diplonten, diplonter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diplonten
ubestemt form flertall
diplonter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diplå´nt]
ETYMOLOGI
avledet av gresk diploos 'dobbelt' og on (genitiv ontos), presens partisipp av einai 'være'
BETYDNING OG BRUK
biologi
diploid individ eller
generasjon