Det Norske Akademis Ordbok

dioritt

dioritt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dioritten, dioritter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dioritten
ubestemt form flertall
dioritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diori´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gresk diorizein 'skille ut' med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi