diopter
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; diopteret, dioptre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
diopteret
ubestemt form flertall
dioptre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diå´ptər]
ETYMOLOGI
fra gresk dioptra 'noe man ser gjennom'
BETYDNING OG BRUK
våpen, landmåling
anordning til innsiktning mot et fjernt punkt, i form
av én eller flere sikteskiver med hull som man ser objektet (målet)
igjennom
| jf. dioptersikte