Det Norske Akademis Ordbok

dinosaur

dinosaur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dinosauren, dinosaurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dinosauren
ubestemt form flertall
dinosaurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dinosæu´r]Uttale-veiledning
VARIANTdinosaurus
ETYMOLOGI
fra nylatin dinosaurus, sammensatt av en avledning av gresk deinos 'fryktelig, skremmende' og -saur (eller nylatin -saurus), fra gresk sauros 'firfisle, øgle'; jf. saurier og sauropod
BETYDNING OG BRUK
1 
paleontologi, zoologi
 virveldyr i en av de utdødde krypdyrordenene Saurischia eller Ornitischia
; skrekkøgle
SITATER
  • [byene] knuses under sin egen vellykkethet. Som dinosaurene; for store og for tunge for strukturen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 126 1974)
  • dinosaurus fortærer hvert spirende strå, sin egen framtid på jorden
     (Helge Vatsend Til en annen tid 19 1980)
  • for millioner av år siden var det pattedyret med den store hjernen som overlevet dinosauren
     (VG 29.04.1983/20)
  • dinosaurusen var jordens hersker for seksti millioner år siden
     (Reiulf Steen Maktkamp 278 1989)
  • noen dinosaurer la egg med hardt skall, andre med mykt, læraktig skall
     (Anna Blix 40 uker 140 2023)
2 
overført
 person, gjenstand eller fenomen som fremstår som svært gammeldags, utidsmessig (og tung å endre)
SITATER
  • politiet … representerte en dinosaur av en mannskultur
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • når man jobber i media, så er man nødt til å følge med. Derfor er det ikke så ofte jeg får anledning til å føle meg som en dinosaur
     (Bergensavisen 19.08.2009/3)
  • forkjøpsrett er en dinosaur som burde vært utdødd
     (Avisa Nordland 25.02.2015/4)