dinner
substantiv
BØYNINGen; dinneren, dinnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dinneren
ubestemt form flertall
dinnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´n:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk dinner
BETYDNING OG BRUK
sjelden
(finere) middag
; diner
SITATER
-
tjenerne samler sig vel til dinner’en
-
[betjeningen] forberedte oppdekning til dinner i den store spisesalen