dingo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dingoen, dingoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dingoen
ubestemt form flertall
dingoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´ŋgo]
ETYMOLOGI
via engelsk dingo, fra et australsk aboriginspråk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
australsk villhund med rødbrun, gul eller grå pels
| vitenskapelig navn Canis lupus dingo
SITAT
-
der farmoren min bodde, ute i territoriet [i Australia], er det mange dingoer