Det Norske Akademis Ordbok

diminutiv

Likt stavede oppslagsord
diminutiv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diminutiven, diminutiver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diminutiven
ubestemt form flertall
diminutiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dimi´n:utiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av diminutiv
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 forminskelsesord
; forminskelsesform
 | til forskjell fra augmentativ
EKSEMPEL
  • i tysk dannes diminutiver med endelsene «-chen» og «-lein»
SITATER
  • vår tilbøielighet til å bruke kjælenavn og diminutiver for alt har sikkert også noget å gjøre med denne vår lyst til å gjøre ting og personer mer dekorative, mer forpyntet
     (Aftenposten 15.08.1936/2)
  • bruken av diminutiver i forbindelse med hans navn og person blir av hans eldre venn Bestefar oppfattet som personlige krenkelser
     (Finn Havrevold Under samme tak 9 1972)
  • [språket minnet om] Bærum, eller Asker, hvor de elsker disse diminutivene og forkleinelsene
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • overført
     
    den ene negative anmeldelsen etter den andre, diminutivene sto i kø, særlig «spinkel», «blek», «blåøyd»
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)