dilettere
verb
MODERAT BOKMÅLdileterte, dilettert, dilettering 
preteritum
dileterte
perfektum partisipp
dilettert
verbalsubstantiv
dilettering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dilete:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
opptre som dilettant
; dilettantere
SITATER
-
den, som elsker kunsten oprigtigt, har det slemt nok, naar han ved siden af dilletterende venner og bekjendte staar ligeoverfor en virtuositet som Ole Bulls(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 185)
-
[Strindberg] burde bli sat istand til at faa gøre hvad han lyster … Vil han dilletere i Kemi – vel(Knut Hamsuns brev I 455)
-
musikerne som diletterte både hos adelen og det høyere borgerskap