dillerink
substantiv
BØYNINGen; dillerinken, dillerinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dillerinken
ubestemt form flertall
dillerinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diləri´ŋk]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
sjelden
tjener
; kelner
; oppvarter
SITAT
-
god oppvartning var det - for der var sorte dillerinker nok