dillerink substantiv BØYNINGen; dillerinken, dillerinker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall dillerinken ubestemt form flertall dillerinker UTTALE[diləri´ŋk] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK sjelden tjener ; kelner ; oppvarter SITAT god oppvartning var det - for der var sorte dillerinker nok (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 102 1851)
