diligence
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diligencen, diligencer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diligencen
ubestemt form flertall
diligencer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diliʃa´ŋsə]
ETYMOLOGI
fra fransk carrosse de diligence 'hurtighetsvogn', sammensatt av carrosse 'vogn' og diligence 'flid, omhu, driftighet, hurtighet', av latin diligentia 'omhyggelighet, nøyaktighet, punktlighet'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
stor firehjulet, oftest lukket vogn, trukket av to eller
flere hester, som i fast landeveisrute befordret passasjerer, bagasje
og post (over en lengre strekning)
SITATER
-
i sommertiden [gikk det] en deligence fra Stortorvet til Grefsen bad
-
selv om jernbanen nå var begynt å forbinde byene i Europa, sverget han fortsatt til diligencen
-
diligencen stanset i enden [av gaten] og folk strømmet ut(Maja Lunde Bienes historie 308 2015)