Det Norske Akademis Ordbok

dilettere

dilettere 
verb
BØYNINGdileterte, dilettert, dilettering
UTTALE[dilete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk dilettieren, avledet av Dilettant; se dilettant
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 opptre som dilettant
; dilettantere
SITATER
  • den, som elsker kunsten oprigtigt, har det slemt nok, naar han ved siden af dilletterende venner og bekjendte staar ligeoverfor en virtuositet som Ole Bulls
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 185)
  • [Strindberg] burde bli sat istand til at faa gøre hvad han lyster … Vil han dilletere i Kemi – vel
     (Knut Hamsuns brev I 455)
  • musikerne som diletterte både hos adelen og det høyere borgerskap
     (Elsbeth Wessel Wien 180 1999)