Det Norske Akademis Ordbok

dilettantisme

dilettantisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dilettantismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dilettantismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diletanti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dilettantisme, avledet av dilettante; se dilettant
BETYDNING OG BRUK
mest nedsettende
 det å opptre som fagperson på et område (især i kunst, vitenskap) uten grundig kjennskap, fagkunnskap til det
; dilettantisk virksomhet
; dilettanteri
SITATER
  • dilettantismen og dens forkynner
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 40 1928)
     | om Ernest Renan
  • en dilettantisme … som var vanskelig at bekjæmpe
     (A-magasinet 19.05.1927/4)
  • der er grunn til å minne om at dilettantisme ikke er det samme som radikalisme
     (Lars Roar Langslet I kamp for norsk kultur 166 1999)
     | sitat av Didrik Arup Seip
  • mot denne amatørinnstillingen raste Kjerulf hele livet, han kalte det dilettantisme
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 170 1998)