Det Norske Akademis Ordbok

dilettanteri

dilettanteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dilettanteriet, dilettanterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dilettanteriet
ubestemt form flertall
dilettanterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diletantəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dilettant med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
nedsettende
 det å opptre som fagperson på et område (især i kunst, vitenskap) uten grundig kjennskap, fagkunnskap til det
; dilettantisk virksomhet
; amatørmessighet
SITATER
  • i sin omgang med kulturtradisjonen var [Liberace] både som utøver og samler en dilettanteriets mester
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 145 1992)
  • kanskje var det Welhaven som egget ham og styrket ham i hans opposisjon til det Kjerulf kalte «dilettanteriet»
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 17 1998)
  • [NNs] krav til kunstens estetikk og hans avsky for dilettanteri ble hans kritiske rettesnorer
     (Dagsavisen 15.02.2011/26)
  • å rote seg bort, å ikke vite hvor man er i [musikk]stykket, et tegn på dilettanteri
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • å jobbe tverrfaglig er blitt sett på som noe dilettanteri
     (apollon.uio.no 25.09.2015)
2 
dilettantisk frembringelse, ytring e.l.
SITATER
  • politisk dilettanteri som bare fikk det smil til svar som det fortjente
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 22 1976)
     | fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)
  • intellektuelle dilettanterier som bare river ned det bestående uten samtidig å kunne gi oss et eneste overbevisende realistisk forslag til erstatning
     (Aftenposten 24.05.1966/2)
  • hensikten [med sakkyndige rådigivere] var å beskytte faget mot de rene dilettanterier
     (Aftenposten 03.03.1992/38)