Det Norske Akademis Ordbok

dikogami

dikogami 
substantiv
BØYNINGen; dikogamien
UTTALE[dikogami:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av diko- og -gami
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 utvikling av pollenbærere og pollenveier i en tvekjønnet blomst til forskjellig tid for å hindre selvbestøvning