diklin adjektiv BØYNINGdiklint nøytrum diklint FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[dikli:´n] ETYMOLOGI av di- og en avledning av gresk kline 'seng, leie' BETYDNING OG BRUK botanikk, om plante som bare har enkjønnede blomster (hann- og/eller hunnblomster) | jf. sambo og særbo EKSEMPEL bjørk er et diklint tre