Det Norske Akademis Ordbok

difteri

difteri 
substantiv
UTTALE[diftəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk diphtérie (tidligere diphtérite), avledet av gresk diphtera 'hud, skinn, membran'; betegnelsen dannet av den franske legen P. Bretonneau (1771–1862); betegnelsen viser til den læraktige hinnen som utvikles på de angrepne stedene
BETYDNING OG BRUK
smittsom sykdom som særlig angriper svelget
SITATER
  • Emile Roux var med på å fremstille et antitoxin (motgift) for behandling av den fryktede difterien
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 174 1972)
  • den nesteldste datteren … var død av difteri alt i 1878
     (Richard Herrmann Victoria 430 1987)
  • hun bad om råd hos stedets kloke kone dengang datteren fikk difteri
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 143 2000)
  • [de reisende] bør være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio
     (Aftenposten 31.10.2012/8)