Det Norske Akademis Ordbok

dien

dien 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; dienet, diener
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dienet
ubestemt form flertall
diener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[die:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av di- og -en
BETYDNING OG BRUK
organisk kjemi
 alifatisk eller syklisk forbindelse med to (karbon-karbon) dobbeltbindinger