dielektrisk
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diele´ktrisk]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om legeme, stoff, medium
som slipper igjennom elektriske kraftlinjer (uten at det
oppstår elektriske strømmer)
; ikke-ledende
; isolerende
UTTRYKK
dielektrisk forskyvning
1
kjemi
lokal forskyvning av elektriske ladninger innenfor de
enkelte molekylene i et isolerende materiale (dielektrikum), når dette
blir plassert i et elektrisk felt.
2
fysikk
eldre betegnelse for elektrisk flukstetthet
dielektrisk oppvarming
metode for oppvarming av elektrisk ikke-ledende (dielektriske)
materialer
| jf. høyfrekvensoppvarming
dielektrisk tap
tap av elektrisk energi i isolasjonsmaterialer som utsettes
for høyfrekvente elektriske vekselspenninger
dielektrisk materiale
materiale hvor det ikke er noen transport av elektroner,
elektronhull eller ioner