diehard
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dieharden, diehards 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dieharden
ubestemt form flertall
diehards
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dai´hard]
ETYMOLOGI
fra engelsk die-hard, diehard, grunnbetydning 'dø
smertefullt eller etter kamp; selge seg dyrt; ikke gi seg'; sammensatt av die 'dø' og hard 'barsk, streng, besk,
gjenstridig'
BETYDNING OG BRUK
person som nekter å oppgi posisjon eller mening
; urokkelig, ytterliggående konservativ person
EKSEMPEL
-
den gamle dieharden nekter å komme til enighet med resten av gruppen
SITAT
-
man er en diehard som ikke tåler at en ny tid eksperimenterer i kunsten