diastole
substantiv
BØYNINGen; diastolen, diastoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diastolen
ubestemt form flertall
diastoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dia´stolə]
ETYMOLOGI
fra gresk diastole 'adskillelse, utvidelse', avledet
av diastellein, av dia- og stellein 'sette, stille,
plassere'
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk, i klassisk gresk og romersk
diktning
forlengelse av en kort stavelse
2
språkvitenskap, om eldre greske forhold
opprinnelig halvsirkelformet tegn, senere komma, som man
satte i greske håndskrifter for å skille mellom ord som ellers kunne
forveksles
3
medisin
hjertemuskelens avslapningsfase, da hjertet fylles med
blod
| jf. systole
SITAT
-
hjertets arbeid i rytmiske systoler og diastoler tåler ingen avbrytelse(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)