diastase
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diastasen, diastaser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diastasen
ubestemt form flertall
diastaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diasta:`sə]
ETYMOLOGI
fra gresk diastasis 'adskillelse', avledet av diistanai, av di- (i betydningen 'fra hverandre') og histanai 'sette'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
avstand mellom benender ved brudd, mellom muskler ved
brokk e.l.