diagenese
substantiv
BØYNINGen; diagenesen, diageneser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diagenesen
ubestemt form flertall
diageneser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diagene:`sə]
BETYDNING OG BRUK
geologi
kjemisk eller strukturmessig omforming (f.eks. forstening
av organisk stoff, omdannelse av løsavsetninger til fast berg)