Det Norske Akademis Ordbok

diafon

diafon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diafonen, diafoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diafonen
ubestemt form flertall
diafoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diafo.´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk diaphone, av dia- og -fon
BETYDNING OG BRUK
tåkesignalhorn drevet av pressluft, med kraftig, gjennomtrengende lav tone som ender med en dyp, gryntende lyd
SITAT