diadok
substantiv
BØYNINGen; diadoken, diadoker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diadoken
ubestemt form flertall
diadoker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diado:´k]
ETYMOLOGI
fra gresk diadokhos 'etterfølger'
BETYDNING OG BRUK
historie, mest i flertall
navn på Aleksander den stores nærmeste etterfølgere som
delte hans rike mellom seg