Det Norske Akademis Ordbok

diadok

diadok 
substantiv
BØYNINGen; diadoken, diadoker
UTTALE[diado:´k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk diadokhos 'etterfølger'
BETYDNING OG BRUK
historie, mest i flertall
 navn på Aleksander den stores nærmeste etterfølgere som delte hans rike mellom seg