diabolo
substantiv
BØYNINGen; diaboloen, diaboloer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diaboloen
ubestemt form flertall
diaboloer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dia:´bolo]
ETYMOLOGI
etter engelsk diabolo, av en blanding av italiensk diavolo og spansk diablo 'djevel'
BETYDNING OG BRUK
leketøy av to pinner forbundet med snor hvorpå en dobbeltkjegle
('djevel') snurres rundt og balanseres
; djevlespill
SITAT
-
diaboloer og tallerkener snurrer i luften(Østlandets Blad 25.06.2008)