Det Norske Akademis Ordbok

detonator

detonator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; detonatoren, detonatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
detonatoren
ubestemt form flertall
detonatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[detona:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin detonator, avledet av latin detonare; se detonere
BETYDNING OG BRUK
våpen
 tennladning som antenner sprengladningen
 | jf. fenghette, sprengkapsel
SITATER
  • naar det givne tidspunkt indtræder, farer der frem en stift, som slaar an mod en detonator, der bringer bomben til at springe
     (Aftenposten Aften 25.06.1917/1)
  • sofistikerte detonatorer, som også kan brukes i en kjernefysisk kjedereaksjon
     (NTBtekst 11.02.2014)